Vær
hilset vakre Sjel!
Det foregår mye aktiviteter og bevegelser i disse tider, på
godt og vondt. Hva som er godt og vondt kommer helt an på hvor vi
står og ser dette. Når vi identifiserer oss selv med den smerte
som ligger utenfor oss selv f.eks. ved de makabre nedslaktninger i krigen
i Irak eller sultkatastrofene i Afrika eller minene som lemlester barn
og voksne, er dette smerte som også har rotfeste inne i oss selv
- inne i følelsene våre, inne i sinnet vårt. Smerten
har alltid en årsak og en funksjon, og denne type smerte oppstår
ofte for å beskytte oss fra å måtte komme inn i samme
utfordring vi opplevde i en tidligere opplevelse. Sinnet vårt lager
derfor et "tankeprogram" som gjerne skjuler denne smerten for
vår dagsbevissthet. Hendelsen kan være av en slik smertefull
karakter at sinnet vårt vurderer det som en eksistensiell krise
og sinnet tillater ikke at vi som vesen og individ skal gå til grunne
(at kroppen dør og derved at sinnet/egoet dør).
Det finnes da gjerne to måter å kvitte seg med slik smerte: Enten å fjerne oss fra vår egen smerteopplevelse og slik holde oss unna de livsutfordringer som kan aktivisere smerten igjen (en midlertidig løsning), eller tørre å gå inn i smerten som sitter inne i oss og slik ta tilbake den plassen smerten holder (en permanent løsning).
De som velger den midlertidige måten å håndtere smerten på (som majoriteten av oss mennesker gjør i dag), forårsaker at vi kontinuerlig går å bære på smerten (og her gjelder slett ikke ordtaket: "tiden leger alle sår"!). På sikt tærer dette på vår livskraft fordi smerten også trenger energi for å holde seg i live. Vi kan derfor aldri oppleve å være fullt tilstede med all vår energi ved et slik valg. I tillegg forårsaker denne "skjulte" smerten at vi kanskje mister viktige opplevelser/erfaringer på vår livsvei fordi veien går igjennom en slik smertekonstellasjon som vi har definert vi ikke vil ha noe med å gjøre. Et tredje moment er at kosmos alltid responderer på våre indre vibrasjoner, og er det i denne vibrasjonen også en sterk smerte, vil denne smerten bli synliggjort på vår livsvei gang på gang - vi kommer ikke unna uansett hvor vi drar. Hvis vi fortsetter å lage nye "tankeprogram" for å også unngå de nye smertekonstellasjonene som kommer i vår vei, vil vi innskrenke livsopplevelsen vår mer og mer...vi blir mer og mer "blind" for livets muligheter og trekker oss etter hvert ut av samfunnet. Frykten gir etter hvert opphav til sinne og raseri, som igjen med tiden gir opphav til hat og til slutt kommer selve lidelsen.
De som velger den permanente måten å håndtere smerten på, vil måtte tåle å konfrontere sin egen indre smerte. Får vi bevisstgjort oss denne smerten, gis den en mulighet til å slippe sin plass i vårt sinn, følelse og kropp, og slik frigjøre oss fra dens grep. Dette kan i starten være en svært tøff men viktig oppgave, og det vil da være en god ting å knytte til seg noen man stoler på og som forstår hva slik smerte gjør med oss, når man tar fatt på denne smerteprosessen. Det kan være en god venn eller en terapeut som har et holistisk (helhetlig) verdisyn som kan være med å guide oss gjennom et vanskelig indre terreng. Noen viktige moment i denne prosessen kan være aksept, tilgivelse og overgivelse. Velger vi denne veien, vil vi få en enda dypere forståelse av hva som bor i oss og også hvem vi er og våre potensialer. Etter hvert vil vi på smertens plass i stedet fylle oss med glede og kjærlighet, og universet responderer igjen på våre indre vibrasjoner, men resultatet vil denne gangen blir noe helt annet!
Mange tror at hvis vi ikke lider med de som lider, eier vi ikke empati - de synes og tror at vi er noen følelseskalde mennesker som ikke bryr oss. Dette er en fullstendig misforstått holdning (som ofte bunner ut i den norske janteloven og dekking av egne indre behov) og har ingen ting med empati å gjøre. Kan vi stå i smerten og fortsatt opprettholde vår indre balanse, har vi et mye større potensial for å kunne yte hjelp. Med en gang vi blir tatt av en smerte, blir vi farget av dens "blod" og mister vårt balanserte fotfeste, persepsjonsevne og dømmekraft. Empati for meg er å kunne gå inn i en smerte utenfor meg selv, uten å miste meg selv - uten at smerten tar meg og styrer meg. Empati for meg er å vite hva de andre står i, fordi jeg selv har erfart det og stått i det. Empati for meg er å være der for de med smerte og kanskje også forsiktig guide dem videre på deres livsvei, gjerne ut av smerten hvis de innerst inne vil gå den veien. Empati for meg er å gi full respekt for deres livsvalg med forståelsen av at det alltid er vi selv som velger veien og også trekker til oss livshendelser som korresponderer med vårt indre.
Hva er empati for deg?
Hvilken smertevei velger du?
--------------------- NYHETER
--------------------------
FREDSCRUISET
Stiftelsen One
People og Unity Senteret
arrangerer et fredscruise i samarbeid med Stena
Line. Sett av lørdag 13. oktober og søndag 14. oktober
2007 til en 23 timers båttur t/r Oslo - Fredrikshavn. Hele båten
vil ha fokus på freds- og forbrødringsbudskapet, som slett
ikke trenger å være gammelmodig og må gjøres
på én bestemt måte. Sjekk ut programmet på www.fredscruise.no
som inneholder en rekke spennende band, foredrag, stands, spirituelle
filmvisninger m.m.
Vi er med på fredscruiset og tar oss av filmprogrammet, som blir
en 23 timers happening med filmer som kan stimulere til en indre- som
en ytre fredserkjennelse, og som kan spre glede, undre, åpne sinnet
og varme hjertet. I forståelsen av at en indre fredserkjennelse
gir støtte til en ytre fredsskapelse, åpnes det også
for dialog i etterkant av en film.
Vel møtt til et unikt konsept
hvor fred og forbrødringstanken er i fokus!
NÅR KROPPEN BLIR DIN
EGEN HELSERÅDGIVER
Jørn Strømholm har begynt
å gi foredrag rundt temaet helse og helbred. Han tar utgangspunkt
i sitt eget liv fra fosterstadiet til voksen person, og gir innblikk i
hvordan opplevde traumatiske situasjoner former livsveien via sinnet,
følelsene og kroppen. Han viser også hvilke utfordringer
slike traumatiske opplevelser kan gi på livsveien og hvorfor det
blir slik. Den røde tråden gjennom foredraget er hvordan
man kan få en kroppsbevissthet som gjør at man blir en kroppslytter
(kroppianer) - en som lytter til kroppens signaler og på den måte
kan slippe mange av dagens forestillinger om kosthold, sykdom, helbredelse
og hva som er en sunn og frisk kropp/sinn.
Er du interessert i å ta det fulle ansvaret for eget liv, kan dette
foredraget være en stimulus på den veien, for på den
veien er det ikke plass til selvbedrag og egne livsløgner. Foredraget
utfordrer dagens holdninger rundt helse og helbred og viser hva som kan
være viktig for å både gjøre og holde deg frisk
og livskraftig. Men når alt kommer til alt, er det kun du selv som
vet svaret for deg, om du vet å lytte...
For mer informasjon om foredraget, se hjemmesiden!
------------------------------------------------------
Med ønske om et fredfylt indre!
Hjertelig hilsen
Kultur & Helse
Jørn Strømholm